Venezia er unik fordi den er bygget på trepåler, slått dypt ned i den myke bunnen av lagunen. Da byen begynte å vokse på 400-tallet, brukte venetianerne eik og or, som ble plantet i den gjørmete sjøbunnen. På grunn av det oksygenfattige miljøet har ikke treet råtnet, og dermed har det skapt et overraskende stabilt fundament som har holdt seg i over tusen år.
Likevel har Venezia alltid vært utsatt for grunnsynking og oversvømmelser. Det virkelige spørsmålet er ikke om Venezia synker, men hvor raskt og hvorfor.
Fakta: Ja, Venezia synker – men ikke slik du kanskje tror
Forskning bekrefter at Venezia faktisk synker, men ikke bare fordi byen kollapser ned i jorden. Flere faktorer bidrar til denne prosessen:
- Naturlig grunnsynking – Sand- og leirelagene under Venezia komprimeres sakte av byens vekt.
- Grunnvannsutvinning – På 1900-tallet ble store mengder grunnvann pumpet ut fra lagunen for å forsyne fastlandsindustrien med vann. Dette førte til en betydelig senkning av bakkenivået. Selv om denne praksisen ble stoppet på 1970-tallet, var skadene allerede gjort.
- Havnivåstigning – Klimaendringer får havet til å stige, noe som gjør Venezia stadig mer sårbar for oversvømmelser.
- Tektonisk aktivitet – Ifølge en NASA-studie synker Venezia fortsatt med en hastighet på 1–2 millimeter per år, men enkelte områder synker raskere enn andre.
Kort sagt synker Venezia sakte, men den største trusselen er den stigende havnivået, som øker raskere enn byen kan tilpasse seg.
Acqua Alta – Den økende trusselen fra oversvømmelser
Sesongmessige oversvømmelser, kjent som "Acqua Alta", har blitt et stadig større problem i Venezia. På høsten og vinteren kan tidevannet presse store mengder vann inn i lagunen, og fylle torg og gater med vann.
Hvorfor skjer dette?
- Tidevannet fra Adriaterhavet presses inn i lagunen, spesielt under stormer og lavtrykk.
- Venezias kanaler klarer ikke å drenere vannet raskt nok, noe som fører til hyppigere oversvømmelser.
- Havnivået stiger, noe som gjør disse oversvømmelsene mer alvorlige og hyppigere.
I november 2019 opplevde Venezia sin verste oversvømmelse på 50 år, hvor vannstanden steg til 187 cm over normalen, noe som førte til omfattende skader på butikker, kirker og historiske bygninger.
MOSE-prosjektet – Kan det redde Venezia?
For å beskytte Venezia mot oversvømmelser har den italienske regjeringen investert i MOSE-prosjektet (Modulo Sperimentale Elettromeccanico).
MOSE består av 78 bevegelige flomvern, plassert ved inngangene til lagunen. Når vannstanden overstiger 110 cm, fylles barrierene med luft og reiser seg opp for å blokkere havet fra å oversvømme byen.
- Byggingen startet i 2003, men prosjektet har vært preget av forsinkelser, korrupsjonsskandaler og enorme kostnader.
- I oktober 2020 ble MOSE aktivert for første gang, og det klarte å forhindre en stor oversvømmelse.
- Kritikk mot MOSE: Selv om systemet fungerer, advarer eksperter om at det ikke er en varig løsning, fordi barrierene må aktiveres stadig oftere ettersom havnivået fortsetter å stige.
Kan Venezia reddes på lang sikt?
Å redde Venezia er en enorm utfordring. MOSE beskytter byen for øyeblikket, men andre løsninger vurderes også:
- Heving av enkelte områder i byen – Markusplassen, som er spesielt utsatt, kan heves for å redusere risikoen for oversvømmelser.
- Flere dreneringssystemer og kanaler – Dette kan bidra til å håndtere økende vannmengder mer effektivt.
- Injisering av sediment under byen – Noen forskere foreslår å pumpe sand og sediment under Venezia for å bremse synkingen.
- Global klimapolitikk – På lang sikt er den eneste varige løsningen å begrense global oppvarming og havnivåstigning.
Venezias fremtid – Myte eller reell fare?
Så, synker Venezia? Svaret er ja, men ikke så dramatisk som noen overskrifter antyder.
- Byen synker med 1–2 mm per år, men den største trusselen er havnivåstigningen.
- Oversvømmelser blir stadig mer vanlige, men MOSE har vist seg å være en effektiv midlertidig løsning.
- Uten ytterligere tiltak kan deler av Venezia bli ubeboelige innen 100 år.
Til tross for disse utfordringene er Venezia fortsatt en av verdens mest magiske byer. Turismen er både en velsignelse og en forbannelse – den holder byens økonomi i live, men bidrar også til økt miljøpåvirkning.
Hvis Venezia skal overleve for fremtidige generasjoner, kreves det en kombinasjon av ingeniørarbeid, miljøpolitikk og internasjonalt samarbeid. Byen har eksistert i over tusen år – spørsmålet er om den vil overleve de neste hundre.
Så neste gang du krysser Rialtobroen eller flyter gjennom kanalene i en gondol, husk: du besøker en by som kjemper mot tiden, vannet – og sin egen skjebne.
